28.10.08

SVIKT

det ser pikerten ut til at all teknikken i verda er i ferd med å svikta. no er det visst vorte slik at viss ein skal leggja inn ein signert kommentar på guffebloggen, må ein gje opp ei nettadresse. slik har det ikkje vore før, og eg reknar med at dei tilsette på det lokale bloggekontoret skal få litt å tenkja på når eg melder frå til dei. inntil dei får skikk på dette problemet, må altså kommentatorane anten dikta opp ei nettadresse, eller skriva inn ei som alt eksisterer.

det har òg vore litt svikt i den daglege oppsedinga. mor mi står trygt på ein pedagogisk plattform, og har difor ikkje gjort nokon feil så langt, medan far min er litt lausare i snippen. fredag ettermiddag, medan ein pizza både med og utan purre stod til lunk i steikeomnen, gjekk me gjennom det vanlege turnprogrammet. utover kvelden vart eg litt ør i foten. eg rekna fyrst med at det skuldast for mykje pizza, men mor mi meinte at det var tull, sidan a) ein skal eta bra mykje pizza før ein får vondt i foten, og b) eg hadde som vanleg berre pirka i pizzaen, livredd for at det skulle dukka opp eit eller fleire purrefjon.

dagen etter var det så gale at eg rett og slett måtte liggja på sofaen ei stund. etter 48 urørlege timar merka far min at noko var gale, så me tok turen til dokteren. han knadde litt, før han sende oss heim att, og vips - berre nokre timar seinare kunne eg halta. etter litt perfeksjonering har eg no same ganglaget som ein tidlegare kollega av mor mi, i tillegg til at alle ungane i barnehagen har gjeve meg oppnamnet 'feisingen'.

22.10.08

ØKONOMIPRISEN

den norske guffekomiteen kunngjer i dag at bjarte baasland er vinnar av guffeprisen i økonomi 2008.

bjarte baasland, luring og biskopson, siglar opp som ein av dei store heltane for guffebloggen. me er ein nasjon der alle vil klaga og kyta, oftast over kor lite pengar dei har, men baasland har på eige initiativ laga og prøvd ut ein plan som vil gje absolutt alle ein god slump med pengar.

slik er modellem: fyrst låner du 50-60 millionar frå foreldra dine og andre du slumpar til å kjenna. deretter opprettar du ein konto på eit utanlandsk gamblingbyrå, og satsar litt pengar histen og pisten. viss du greier å gå med overskot, betalar du tilbake pengane du har lånt, medan du lever godt resten av livet med pengane du har tent opp. viss du greier å gå med underskot, saksøkjer du berre gamblingbyrået, med grunngjevinga at du har eit speleproblem, og vips, så får du tilbake alle millionane.

viss baasland vinn saka mot gamblingbyrået, er difor kysten klar: sats alt du eig på alt du vil. det er uråd å tapa pengar, alt du treng er å lyga på deg eit speleproblem.

guffeprisen i økonomi er sponsa av gamblingbyrået bet365, og vinnaren får guffekalenderen 2008, pluss ein verdikupong på 100 kroner, som berre kan brukast hjå bet365.

20.10.08

MAT

det er ikkje noko bombe at dei gastronomiske interessene er litt ujamt fordelt i hushaldet. at kosthaldet til mor mi stort sett er sett saman av raudvin og pottittgull, og at far min ikkje et mykje anna agurk og gulrøter, er gamalt nytt. det har meir for seg å drøfta kosthaldet til meg og halv sekso.

eg er, om eg kan seia det sjølv, relativt pirkete i matvegen. eg likar omtrent ingenting av det eg får servert, og vil difor av prinsipielle grunnar heller ikkje smaka på det. halv sekso, derimot, stappar i seg alt han får. medan eg ikkje kan tenkja meg noko verre enn pizza med purre, har far min problem med å få pizzaen inn i omnen* før halv sekso har plukka av og ete opp all purren.

for halv sekso er det få ting som er viktigare enn å eta. den siste veka har me kasta opp ikkje så reint lite oppkast - det har gått litt på omgang, men halv sekso var den som hadde mest moro med dette, og som difor drog oppkastperioden ut over fleire dagar. mor mi trudde han var over det verste laurdag, slik at han vart plassert ved bordet då far min serverte delvis purrefri pizza. halv sekso fyller munn og mage med pizza, men etter ei stund må han ta ein liten pause for å kasta opp det han har ete så langt. til alt hell hadde han på seg ei plastsmekke med takrenne, slik at det meste vart liggjande der. han studerte oppkastet i nokre sekund, før han heldt fram med etinga. gourmand-prisen for 2008 ser difor ut til å gå til halv sekso.

* dette er ikkje meint som ein metafor.

12.10.08

TRENING

dei siste tre åra har mor mi ivra for at eg skal slutta med bleier. far min er relativt lunken også til dette, men det kan jo koma av at det er lenge sidan sist han tok ansvar på det feltet. diverre for mor mi har eg vore rimeleg lunken, eg òg, slik at framdrifta ikkje har vore til å ta og føla på.

no har ho rådført seg med kjennarar på feltet, som meiner at eg lettare kan lurast viss ho lokkar med store vinstar for kvart hekto som vert fanga opp av potta. ho har slite litt med å finna ut kva som kan vera lokkemat, mest av di eg har fritt spelerom i matbua heile døgeret. i andre hushald lokkar dei med sjokolade og teskeier med syltetøy; eg får begge delar kvar dag. eg har difor forhandla meg fram til ei ordning der eg får minst ti aksjar i ein islandsk bank for kvar gong eg har vore på potta. framtida er i boks.

9.10.08

ITALIA

far min og mor mi var altså i italia sist veke, saman med nokre andre folk. dei har vore heime nokre dagar, og det ser ut til å ha vore ein vellukka tur. mor mi har kjøpt med seg store mengder raudvin, medan far min har hamstra nok sjokolade for fleire veker framover.

viss nokon framleis er i tvil om turen var ein suksess, reknar eg med at desse bileta fjernar denne tvilen per omgåande:

piza. reiseleiaren prøver å forklara korleis ein kan stå for å få best mogleg bilete. dei som ser godt etter, kan sjå nokre luringar i toppen av tårnet. far min er ikkje blant dei.

milano. den årlege grisefesten tok heilt av då denne duoen framførte 'å leva det er å elska' på gulrotrasp og papirpose.

far min gjekk forresten i overskot på heimturen, då han vart omplassert på eit fly som gjekk via zürich. ikkje berre vart han kjend med to uvanleg store neper frå sørlandet, han vart òg vitne til at vegard ulvang kjøpte med seg ein del brennevin frå taxen på gardermoen, og han slapp å eta middag med onkl T.

3.10.08

VENEZIA

mor mi er med paa ei kulturell gruppereise til venezia. eg snakka med ho i gaar, og ho seier at det er litt krevjande. alle i gruppa oppfoerer seg som om dei er pensjonistar, og gaar rundt med trillekoffertar. i tillegg drikk dei slike enorme mengder vin at til og med mor mi maa melda pass. ho trekkjer seg difor tidleg attende til hotellrommet, der ho kosar seg skikkeleg med ein rimeleg stor pose pottittgull.

venezia er elles ein ekstremt upraktisk by. i staden for skikkelege gater har dei gravd nokre kanalar, slik at viss du skal over til andre sida av gata, maa du anten gaa ein lang omveg, eller ta baat over kanalen, eller drita i det. mor mi finn oftast ut at det siste er like greitt. at ingen i byen har raad til bil, gjer og at det er uraad aa koma seg fort fram. or ein tulleby.