25.6.10

EVJE

samtale i køen på pernille kafeteria, evje:

- om de har karamellpudding?
- nei, diverre.
- søren au.

me kan ferie.

20.6.10

TUR

vanleg samtale, ei heilt tilfeldig helg:
eg: mor, skal me gå ein tur i dag?
mor: ja, klart me kan det. i dag har eg lyst til å gå ein retteleg lang tur.

samtale laurdag føremiddag:
eg: mor, skal me gå ein tur i dag?
mor: ja, men eg må vera tilbake seinast klokka to. SEINAST KLOKKA TO! KLOKKA TO!!

far min fortalde meg seinare at i nokre få slekter er dette ein vanleg oppførsel dei dagane det vert vist kongebryllaup på fjernsyn.

elles går det meste av tida med til å pakka med oss alt me har, og koma oss vekk frå bygda før landskappleiken tek til.

14.6.10

BESTEN 30

medan store deler av den siviliserte verda er travelt opptekne med viktigare ting, dristar me oss til å friska opp ein gamal slager. eg kjem med eit besten-bilete, medan andre kan koma med svar på spørsmålet "kva seier besten?". det er lov å koma med både gode og dårlege framlegg, men det er fint om de sjølve seier frå om framlegget er godt eller dårleg.

5.6.10

STIL

livsgleda er litt ulikt fordelt på vårparten. i dag var eg og fem på tolvo og onklT i hardanger, der me drakk sider og såg på fruktbløminga, medan mor mi sat heime og retta eksamensoppgåver. dei fleste svara var greie, men eitt av svara var litt meir krevjande, så ho treng litt hjelp. kva karakter skal ho setja på denne stilen?

---
”Det er den draumen”, heter diktet, noe som for meg gir et inntrykk av en rebelsk og bohemsk følelse i diktet. Diktet er jo skrevet i 1966, en tid som var begynnelsen på det rebelske i Norge, ikke minst andre deler av verdenen også. Det konkrete innholdet i diktet er at alle har en drøm, og at den en gang skal bli oppfylt, og tittelen på diktet er ganske enkel, den er ikke synonym for andre ting, det er ikke en tittel man kan spekulere så mye på, eller drøfte rundt, den er rett og slett de fire første ordene i diktet, og den gir et godt inntrykk av hva diktet omhandler.

Diktet er bygd opp med en ganske rolig begynnelse, og eskalerer seg til at man får fem setninger med diverse ting som skal åpne seg, sånn som hjertet, dører, berget osv., og ender med en ganske brå avslutning; ”At me ei morgonstund skal glida inn På ein våg me ikkje har vist um.” Jeg mener at dette skaper en rolig balanse i diktet, selv om midtdelen er ganske ”stressende”, så jeg vil ikke kalle dette for et vanlig strofisk dikt.

Jeg mener at diktet er episk, da man har de billedlige ordene som forteller deg om drømmer som kommer, som vi har, som man bærer på; ”Det er den draumen me ber på At noko vedunderleg ska skje” som forteller at det er et positivt dikt, et filosoferende dikt, et dikt som ikke er bare til meg, eller bare til deg, men et dikt til allmennheten. Det med at han skriver ”At hjarta skal opna seg At dører skal opna seg” indikerer på drømmer som må bli sluppet fri, og som ikke skal bli stengt inne. Så motivet i diktet er å oppmuntre mennesker til å leve ut drømmene sine, og at dette kan skje når som helst, noe som avslutningen beskriver.

Når han i diktet skriver ”At berget skal opna seg”, så vil jeg tro at det er symbolsk for at selv de menneskene som er harde som stein i personligheten sin, også har drømmer de vil sette til live. Og ordvalget han har brukt i diktet er ganske åpenbare. Han har brukt mange aktive verb, symbolske substantiver og lite adjektiv.

Det er ingen dansende rytme i diktet, og det er ingen sammenheng mellom rytmen i diktet og innholdet, bare så det er sagt. Og stemmen er ”jeg” stemmen som formidler budskapet ut til andre.


Jeg forstår diktet som et talende dikt til allmennheten, og den sentrale meningen er jo selvfølgelig å slippe fri drømmene sine, i tilfellet den drømmen du er mest opptatt av, men som du aldri får opplevd. Diktet forteller jo meg det samme som det forteller mesteparten av de som leser det; ”Lev ut drømmene dine.” Diktet forteller meg ikke noe spesielt i dag akkurat, eller i morgen forsovet. Jeg mener at det er et bra dikt, et helt passelig bra dikt, det virker litt ”mainstream” for min del, som et dikt jeg har hørt før, annerledes ordsetting og rytme, men samme budskap; ”Slipp løs drømmene”, noe som er et ganske internasjonalt budskap, så selv om Olav H. Hauge har skrivet et vakkert, poetisk, filosoferende og estetisk dikt, så var det ikke et dikt som akkurat satt seg i sjelen på meg.

De billedlige assosiasjonene i diktet er litt med på å dra i gang fantasien min, for eksempel; ”At dører skal opna seg”, da ser jeg for meg en stor hall med dører, hvor bak hver dør så ligger en drøm jeg har hatt for lenge siden, som har brast bort med tiden. ”At hjarta skal opna seg” er for meg også en billedlig assosiasjon på at man skal la andre få utleve drømmene sine, og ikke bare en selv, at man skal ha medfølelse for sin neste, andre sine drømmer og ikke bare sine egne.

Jeg skal ikke si at det er dårlig dikt, for det er å ta litt hardt i, men for meg virker det ikke som et særlig spesielt bra dikt. Jeg personlig mener det er et dikt som jeg eller en annen mann i gata kunne skrevet hvis man virkelig var i et poetisk hjørne en kveld. Om jeg skulle skrevet et dikt om drømmer, hadde det vel blitt sånn her:

Gamle tanker, svever som en sky
Forduftet, bort i evigheten
Låst inne, i livets skattekiste
Nøkkelen, hvor den enn er, er usynlig, som
tanken som ligger innelåst.

Her er det konkrete innholdet i diktet at alle har hatt drømmer, men at de er svevd av gårde, eller låst inne for den saks skyld. Og ingen vet hvordan man skal få tak i de drømmene igjen. Som dere ser så er det ikke så vanskelig å skrive et dikt om drømmer og lignende, så dette koker igjen ned til at det er ikke et spesielt bra dikt fra mitt synspunkt, men dette varierer selvsagt fra person til person, for dikt oppleves alltid forskjellig fra person til person.